Nokon som likar Ken Loach sine filmar? Såg min fyrste idag: Kes (1969). Likte den kjempegodt! #filmprat #filmheimen
Nokon som likar Ken Loach sine filmar? Såg min fyrste idag: Kes (1969). Likte den kjempegodt! #filmprat #filmheimen
I dag har kona bursdag og vi skal sjå denne filmen og spise pizza. Gjengen bak Spinal Tap. #filmheimen #filmprat
I 2025 har eg sett fleire mesterverk som er viktige i filmhistoria. Solaris er som å besøke eit kunstmuseum. The Wages of Fear er kanskje årets beste — handlar om machoklovnar i ein manhood test extreme. Kwaidan er nydeleg eventyr-skrekk. Høstsonaten elska eg. The Cranes are Flying — Kinematografi frå himmelen. Alle anbefales.
#filmheimen #filmprat
I desse tider er det vanskeleg å få i gong ein filmprat. Streaming tok knekken på videobutikkene, som var ein samlingsstad for filminteresserte. Og Tv-serier blei i ei periode så bra at det tok over filmpraten. Eg skriv "i ei periode" fordi eg synst Tv-serier ikkje er så gode lenger, som gullalderen frå 1999-2015ish. Kva snakkar dokker mest om, seriar eller film? Og syns dokker serier er fortsatt betre enn film?
#allheimen #filmheimen #filmprat
Kva norske filmnettsted brukar dokker?
Vanlegvis cruiser eg innom desse:
Sønner av Norge kjøper bil (1962, regi Øyvind Vennerød): I et nabolag har alle mennene fått bildilla. De kjøper biler de ikke har råd til og bruker all tiden sin på bilvask og mekking. De sykmelder seg til og med for å få mer tid til bil. Konene går etterhvert til streik fordi det ikke er penger til mat når de må betale ned på billånet. Artig liten komedie om hvor galt det kan gå når man "må" ha bil.
Bussen (1961, regi Arne Skouen): Koselig komedie med Leif Juster som den omsorgsfulle bussjåføren som alltid stiller opp for bygda, selv om han blir for sein på ruta si. Men bygdas herrer i dress vil bytte ut bussen og sjåføren for mer effektivitet. Humoren står seg fortsatt, synes jeg. Det er en særlig morsom slåssescene, og ikke minst svært entusiastisk lesing om Diogenes. Og så er det en eviggrønn moral om å ikke la maktfolk få bestemme.
Verdensteatret viser Jean Luc Godards Breathless og Lars von Triers Antichrist i kveld. Synes begge virker interessante. Hvis jeg skal se en av dem, hvilken bør jeg velge?
Utvandrarna (1971), regi Jan Troell. Et mesterlig gjennomført episk drama om fattige bønder som emigrerer fra Sverige til Amerika. Virker som en realistisk fremstilling av hvordan livet var for vanlige folk på 1800-tallet, og det gjorde litt vondt i magen. Mange interessante temaer som kommer opp, som sosial ulikhet og religion.
Blir spennende å se oppfølgeren.
@filmloftet Memoir of a Snail. Australsk stop motion-animasjon om en dame som er over gjennomsnittlig opptatt av snegler, men egentlig handler filmen om livets opp- og nedturer, og den fikk meg til å både gråte og le. Den får nok mindre oppmerksomhet enn den fortjener fordi det er animasjon, men den anbefales virkelig!
Kva var favorittfilmen din frå 2024?
Eg valgte "Perfect Days" (hadde premiere i Noreg 2024) som min favoritt på topp ti lista. Ein slik type film, om ein toalettvaskar i Tokyo var det filmsjela mi trengte. Nydeleg minimalistisk og knall for tida vi leve i.
Eg testa Mastodon i 2023 og dette er forsøk nummer to. Håper å få meir grepet på plattformen denne gong, og forhåpentlegvis møte andre filminteresserte. Eg likar sjølvsagt meir enn berre film, så kjem til å følgje ein del brukara frå Noreg.
Det eg skriv på bloggen min kjem eg til å dele her. På Letterboxd : https://boxd.it/FtYR
#Norsktut #filmprat
Høstgule blader (2023). En stillferdig film om en romanse mellom en dame som har mistet jobben på matbutikken og en alkoholisert industriarbeider. Flatt filmet, lite prating og mye, veldig tørr humor.
Tror det er den første finske filmen jeg har sett, så jeg vet ikke om det er regissøren sin stil, eller om det bare er sånn finner er?
'Alien Private Eye' var akkurat så bra som den så ut. Hovedrolleinnehaveren har de fjongeste antrekkene og leverer de flateste replikkene jeg har sett på en stund. Og der er så masse gøy foley! Masse greier som ikke henger på greip, som det skal være.
Så et lite klipp, og nå MÅ jeg se denne filmen. Det er så mye!
Noen som husker om det er kontinuitet mellom de ulike Olsenbanden-filmene? Det vil si, bør man se dem i rekkefølge?
Endelig fikk jeg se mer ugandisk action! Denne gangen Crazy World, skrevet, filmet, produsert og regissert av Nabwana IGG. Filmen handler om barn som blir kidnappet, og de må trene kung fu for å komme seg fri. Her er det stunts, ekslosjoner, skyting og dreping med en stil som kun wakaliwood kan gi. Den første actionsekvensen er noe av det mest intense jeg har sett. Måtte sitte en stund og få igjen pusten når filmen var ferdig.
Sett på Tromsø filmklubb.
Offret (1986): En litt for aktuell film, men bestemte meg for å gå inn i kinomørket og møte frykten gjennom Tarkovskijs siste film. En mann feirer bursdagen sin med familien, men i løpet av dagen bryter krigen ut, og verdens undergang er nær. Han ber til Gud om at verden må gå tilbake til sånn den var, og da skal han forsake alt han har.
Visuelt slående film med mange interessante filosofiske betraktninger, som flere skulle lyttet til. Felte noen tårer, denne sitter nok i en stund.
Lávus discoi/Fra lavvo til disco (1985): En kort, men interessant film om krysningspunktet mellom moderne og tradisjonell samisk kultur, med musikk, satire og folkeopplysning i en sjangermessig løs innpakning. Åpningssekvensen er spot on og Nils Utsi som rømt museumsdukke er jo ganske morsomt. Verdt å sjekke ut!
Sett på Tromsø filmklubb, men er også tilgjengelig på NRK.
https://tv.nrk.no/program/FTRO00008085
All We Imagine As Light: To sykepleiere bor sammen i Mumbai. Den ene får en riskoker i posten fra ektemannen, som bor i Tyskland. Den andre prøver å finne et sted der det ikke er folk, sånn at hun kan ligge med kjæresten. En ganske stillferdig og helt ok film. En sånn type film jeg vanligvis synes er kjedelig, men akkurat i dag var det fint å slippe å se vold og forferdelige mennesker.